Genmodifisert mat – hva er problemet?

Norge er ikke noe foregangsland når det gjelder genmodifisering av matprodukter. Men, vi er storimportør av mat og den maten kommer fra mange land hvor det brukes utstrakt genmodifisering av ulike mat- og drikkeprodukter. Er dette et problem?

Hvorfor genmodifiseres mat?

Målet er å justere produktenes egenskaper slik at produksjonen blir mer effektiv og lønnsom eller man ønsker å forbedre smak og egenskaper. Naturen er ofte ikke perfekt når det gjelder effektiv produksjon av mat. Produktene er en del av en større sammenheng og kan bli påvirket negativt på ulike måter. Planter er ofte utsatt for angrep av insekter og andre skadedyr, noen arter er vanskelig å få til en god vekst på, planter kan bli syke osv. Det samme gjelder for dyr og fisk. Det florerer av ulike sykdommer og problemer relatert til produksjon av kjøtt og fisk.

Genmanipulering går ut på å endre arveegenskapene (genene) til disse produktene slik at de blir mer motstandsdyktige mot alle disse problemene.

I tillegg forsøker man med genmanipulering å endre egenskapene som forårsaker allergiske reaksjoner hos mennesker. Mange allergier dreier seg om få bestanddeler av i maten og klarer man å identifisere og endre disse vil det være nyttig for allergikere.

I utgangspunktet er derfor tanken bak genmodifisering ikke så ille, vi klarer å produsere mer mat i en sulten verden, matprisene holdes nede fordi svinnet blir mindre og flere kan spise uten å få problemer med helsen.

Spørsmålet er om genmodifiseringen er skadelig for mennesker og natur. Hvilke er de langsiktige konsekvensene?

Hvilken mat dreier det seg om?

Soyabønner og mais er de to store produktene når det gjelder genmanipulering. Det handler ikke om at vi spiser soyabønner og mais som matretter. Det handler om at disse, særlig soyabønnene, er ingrediens i en veldig stor del av alle matproduktene vi spiser. Over halvparten av matproduktene du finner i en matvarebutikk inneholder soya.

Både importen av soya og matvarer som inneholder soya er stor i Norge, også fra land hvor det er vanlig med genmodifisering. Eksempel er barnemat, chips, sauser og dressinger, kjekser og brødvarer osv. Så selv om vi ikke selv driver med genmodifisering av mat er det naivt å tro at slik mat ikke finner veien til det norske matfatet.

Resistens mot antibiotika

Dette er en av flere viktige tema på dette området. Man frykter at mennesker kan bli resistente mot antibiotika som konsekvens av å spise genmodifisert mat. I prosessen med å endre genene blir det blant annet brukt en metode som kan gjøre plantene motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika.

Det man frykter, og forsker på, er om dette kan overføres til mennesker gjennom maten. Konsekvensene av antibiotikaresistens er alvorlige.

Det gjenstår mye arbeid på dette området, både når det gjelder å unngå at dette blir et problem samt å få på plass et internasjonalt lovverk som regulerer produksjon og handel med genmanipulerte produkter.

Vanskelig å fastslå alle konsekvensene

Genmodifisering foregår på cellenivå med arvestoffene og handler derfor om justering av grunnleggende prosesser i naturen. Det store spørsmålet er hvilke konsekvenser dette har totalt sett når sammensetningen av ulike stoffer i maten endres, når egenskapene forandres og nye oppstår. Har dette følgekonsekvenser for andre gener? Vil dette spre seg og føre til komplikasjoner i andre deler av økosystemet?

Spørsmålene er flere enn svarene..

Merking og kontroll

Genmanipulert mat blir vanskelig å stoppe. Handelen med matvarer er global og det er ikke mulig å unngå at dette sniker seg innpå oss. Myndighetene arbeider intenst med å få på plass et regelverk for merking av matvarer som er genmodifiserte. Dette er utfordrende fordi produsentene har mange underleverandører som igjen har mange underleverandører. Det hele er komplisert. Det er viktig at denne utviklingen får litt motstand, men å tro at vi skal slippe unne genmodifisert mat er naivt.

SB