Teknologihverdag.no -

Deling av bilder på internett – her er reglene

Selv om det både er enkelt og gratis å publisere og dele bilder på sosiale media og andre internettsider må alle forholde seg til lover og regler som regulerer slik publisering. Det dreier seg om å beskytte privatlivet (personopplysningsloven) og rettigheter (åndsverkloven). I takt med utviklingen innen bruken av internett dukker det stadig oftere opp tilfeller hvor bilder er delt uten samtykke, for eksempel Nora Mørk saken.

Bilder tatt i ulike situasjoner

Bilder som er tatt i situasjoner hvor det ikke er enkeltpersoner på bildene som er hovedmotivet, for eksempel et bilde av en gate med masse folk, kan du publisere som du vil forutsatt at visse kriterier er oppfylt:

Personene på bildet skal ikke være hovedmotivet
Bildet skal ikke være krenkende for personene på bildet
Situasjonen skal ikke være krenkende, for eksempel fra en svømmehall eller badestrand

Det kan være problematisk å vite hvor grensene går i slike tilfeller. Det er viktig at bildet ikke fremstår som et bilde av en person men av en situasjon. Er du i tvil må du be den eller de som er avbildet om tillatelse. Er personen det gjelder en kjent person som mange kjenner utseendet til vil handlingsrommet være mindre enn for det offentlige ukjente personer.

Når en eller flere personer er hovedmotivet

Dette kalles portrettbilder og reglene for publisering er strenge. Utgangspunktet er at den avbildede skal gi samtykke i distribusjon av bildene.

I løpet av sekunder kan du spre et bilde over hele verden. Fascinerende, men det er strenge lover og regler du skal forholde deg til.

Dette gjelder så lenge personen lever og femten år etter dennes død. Du må få samtykke fra alle avbildede personer før publiseringen uansett på hvilken måte og i hvilket media publiseringen skal skje. Dette gjelder også publisering i lukkede sammenhenger, for eksempel en Facebookgruppe eller en lukket blogg.

Strenge regler for bilder av barn og unge

Er barn avbildet skal de foresatte gi tillatelse til publisering av bildene. Her syndes det mye. Er dere for eksempel på en klassetur i regi av skolen, eller på et arrangement i barnehagen og tar bilder av barna i ulike situasjoner er det ikke bare å spre dette fritt på internett. Foresatte fra alle barna skal gi sitt samtykke.

Dette er ofte et litt problematisk område. Det er for eksempel mulig å trekke tilbake gitte samtykker i ettertid, det gjør bildepubliseringen komplisert.

Hva gjør du om noen publiserer bilder av deg uten samtykke?

Her må det skilles på svært alvorlige og mer moderate tilfeller. Er det publisert bilder som er så krenkende at de må fjernes raskt og samtidig kvalifiserer til politianmeldelse bør du først ta en skjermdump som viser publiseringen av bildet (Print screen) og lagre dette. Da har du bevismateriale. Deretter kontakter du Politiet som hjelper deg videre.

I mer normale tilfeller bør du først ta kontakt med de som har publisert bildet og be de fjerne dette. Går ikke dette kontakter du nettstedet hvor bildene er publisert. Disse er det ikke alltid så enkelt å få tak i, spesielt om det dreier seg om utenlandske nettsider/tjenester.

Kommer du ikke gjennom til de rette personene kan du ta kontakt med Datatilsynet. Det kan hjelpe i alvorlige tilfeller. Uansett vil du få gode råd om hva du skal gjøre videre.

Nettsiden slettmeg.no har også mye nyttig informasjon.

Virtuell virkelighet – Hva er VR, hva er AR?

Har du ennå ikke noe forhold til forkortelsene VR og AR bør du ta første steg i å bli bedre kjent med hva de står for og hva de representerer, for dette kommer til å bli stort.

VR betyr Virtual Reality, AR betyr Augmented Reality. Mens VR dreier seg om en 100% kunstig virtuell opplevelse, tar AR utgangspunkt i virkeligheten og tilfører denne virtuelle element, for eksempel å legge til element/tekst i et bilde. I dagligtalen brukes gjerne begrepet VR om begge teknologiene.

Alt foregår med et visir hvor du ser 3D-bilder, eventuelt kombinert med øretelefoner for å utvide og forsterke opplevelsen.

Både Google, Facebook, Microsoft og andre store teknologi selskaper investerer tungt i utvikling av denne avanserte teknologien og har en klar målsetning om å gjøre dette til en del av vår hverdag.

VR – Virtuel Realiy

Dette blir på en måte å tre inn i en virtuell verden hvor du kan forflytte deg og delta i kunstige omgivelser. Et eksempel er pc-spill som du spiller på pc-skjermen. Nå kan du selv «gå» inn i spillet og delta som om det var virkelig. Opplevelsen blir betydelig kraftigere og mer intens.

AR – Augmented Reality

I en AR briller blir virkeligheten gjengitt slik en er.

VR og AR teknologi åpner også for utrolige opplevelser og underholdning. Kanskje du snart kan delta på en tur i et romskip?

AR- teknologien gjør det mulig å tilføye visuelle elementer. Du kan for eksempel simulere hvordan du skal utruste hagen ved å legge til og fjerne virtuelle elementer. Det spås en enorm utvikling innen AR-teknologien hvor vi tar bruken inn i hverdagen. Tenk at du er turist, tar på deg ett par AR briller og får automatisk opp informasjon om de severdighetene du ser når du er på sightseeing, på norsk. Dette kommer til å bli stort. Tenk på mulighetene innen skole og undervisning.

MR Mixed reality

Dette er en blanding av VR og AR teknologien. Enkelt forklart lages det en blanding av ekte og virtuelle bilder og element. Du og din partner kan for eksempel sitte i sofaen å se på hver deres virtuell TV med ulike TV – program.

Her er det bare fantasien som setter grenser.

Framtidens teknologi i hjemmet

Stadig oftere hører vi om smarte hjem. Ny teknologi skal sørge for at våre hjem blir smartere. Men hva innebærer dette egentlig, hva i våre hjem skal bli smartere?

Det dreier seg i hovedsak om sparing og underholdning. Smart teknologi skal hjelpe oss å spare energi og å spare tid, livet skal bli enklere. I tillegg skal vi ha enklere tilgang til alt av underholdning. Sikkerhet er også et viktig stikkord, avansert og smart teknologi skal gjøre både oss selv og våre verdier sikrere.

Økt sikkerhet hjemme

Ved hjelp av sensorer, alarmer og overvåkningssystemer blir det enklere å holde oversikt over det som har med sikkerhet å gjøre. For det første kan hjemmet overvåkes mer presist. Sensorer kan kobles til det meste av utstyr. Er kaffetrakteren slått av, er krølltangen fortsatt koblet til støpselet, er det uregelmessigheter i det elektriske anlegget? Du kan fjernstyre tilgangen til hjemmet. Venter du besøk men er forsinket kan du åpne døren for gjestene via din mobiltelefon. Alt som registreres av informasjon har du enkel tilgang til gjennom smarttelefonen. Det blir også vanskeligere for innbruddstyver.

Hvordan spare energi?

En stor del av energiforbruket i den vestlige verden er bortkastet. Energi konsumeres og forbrukes uten at det er nødvendig. Eksempel på dette er oppvarming av boligen uten at det er noen tilstede eller at lyset står på uten at det er behov for det.

Alt kobles sammen og internett blir en viktig del av framtidens hjem.

Åpner vi vinduene for lufting gidder vi ikke samtidig å slå av ovnene for å hindre unødvendig forbruk av strøm. Poenget med smart teknologi er å automatisere disse oppgavene slik at de gjennomføres uten at vi trenger å tenke på det. Sensorer henter inn informasjon og justerer det elektriske utstyret deretter.

Utstyret vil også være koblet sammen i trådløse nettverk med kommunikasjon mellom enhetene.

Du vil også få svært nøyaktig informasjon om energiforbruket og mulige forbedringsforslag.

Målet er å spare både din lommebok, din tid og miljøet.

Bedre underholdning

Hjemmene våre fylles av smart underholdningselektronikk som gir både mere og bedre muligheter for underholdning. Tv, PC, mobil og stereoanlegg kobles sammen og løsningene blir mer helhetlige. Du kan styre det meste fra mobilen. For eksempel kan du enkelt regulere hvor mye, eller hva slags, TV barna skal så når du ikke er hjemme. Er ungdommene alene hjemme kan du ha en viss kontroll på lydnivået på stereoanlegget.

Mulighetene er og blir mange. Ikke alt som lanseres av smarte produkter blir en suksess, men det er ingen tvil om at vi beveger oss i retning hvor informasjon og overvåkning på stadig mer detaljert nivå blir en del av hverdagen.

Så gjelder det bare å sette fornuftige grenser slik at alt dette ikke blir for invaderende i våre liv.

Solenergi i medvind

Det foregår en stille revolusjon innen solenergi og stadig mer avansert og smart teknologi gjør solenergien stadig mer konkurransedyktig i forholdet investeringskostnad/energiutvinning. Det stilles store forventninger til solen som energikilde fremover.

Ny teknologi – nye muligheter

Solen produserer enormt med energi og bare en liten del av denne ville vært nok til å dekke hele jordens behov for strøm. Kjerneutfordringen er å fange opp alle denne energien uten at det koster for mye. Solcellene er kjernen i den eksisterende teknologien for å fange solstråler. En solcelle i dag er betydelig mer effektiv enn den var bare for noen få år siden.

De klassiske solcellepanelene dominerer fortsatt. I flere søreuropeiske land foregår det en storstilt utbygging av solcelleparker. I fremtiden til solcellene kunne integreres i andre materialer slik at man kan utnytte synergier. Et eksempel er å hente solstråler gjennom veinettet. Potensialet er stort.

Fallende produksjonskostnader

Et problem med solenergi har alltid vært produksjonskostnaden. Solcellepanelene koster mye i forhold til mengden strøm som utvinnes. I Norge har det derfor kun vært aktuelt med solcellepaneler på hytten hvor det viktigste er tilgang til strøm, ikke til billig strøm.

Solenergi har et enormt potensiale og utviklingen av avanserte solceller gjør det mulig å hente ut store mengder energi fra solstrålene.

Produksjonskostnadene faller nå som følge av ny teknologi samt større produksjonsvolum av solceller. På 40 år har produksjonskostnaden falt med 90%, og den fortsetter å falle. Det forventes på sikt et ytterligere fall på 70-80% fra dagens nivå. Dette åpner for nye bruksmuligheter og ikke minst nye investeringsmuligheter. Å investere i solcelleparker er i dag et reelt investeringsalternativ mange steder i Europa.

Hånd i hånd med lagringsmulighetene

For å kunne utnytte potensialet i solcelleenergien er det avgjørende med effektive lagringskapasitet. Det er borkastet om strømmen som genereres i løpet av dagen ikke er tilgjengelig resten av døgnet. Siden mengden sol også varierer fra dag til dag vil solrike dager veie opp for dager uten sol. For å få myke overganger og god effektivitet må strømmen lagres slik at forbruket kan spres over et tidsrom uavhengig av om solen skinner eller ikke.

Ny og avansert batteriteknologi vil derfor støtte utviklingen av solcellebruken. Her er det en revolusjon på gang. I elbil-sammenheng venter man på faststoffbatteriene som fullstendig vil overgå litiumbatteriene. Man snakker om en ladetid på et bilbatteri på ett minutt.

Solenergi vil vi nok høre stadig mer om fremover.

Genmodifisert mat – hva er problemet?

Norge er ikke noe foregangsland når det gjelder genmodifisering av matprodukter. Men, vi er storimportør av mat og den maten kommer fra mange land hvor det brukes utstrakt genmodifisering av ulike mat- og drikkeprodukter. Er dette et problem?

Hvorfor genmodifiseres mat?

Målet er å justere produktenes egenskaper slik at produksjonen blir mer effektiv og lønnsom eller man ønsker å forbedre smak og egenskaper. Naturen er ofte ikke perfekt når det gjelder effektiv produksjon av mat. Produktene er en del av en større sammenheng og kan bli påvirket negativt på ulike måter. Planter er ofte utsatt for angrep av insekter og andre skadedyr, noen arter er vanskelig å få til en god vekst på, planter kan bli syke osv. Det samme gjelder for dyr og fisk. Det florerer av ulike sykdommer og problemer relatert til produksjon av kjøtt og fisk.

Genmanipulering går ut på å endre arveegenskapene (genene) til disse produktene slik at de blir mer motstandsdyktige mot alle disse problemene.

I tillegg forsøker man med genmanipulering å endre egenskapene som forårsaker allergiske reaksjoner hos mennesker. Mange allergier dreier seg om få bestanddeler av i maten og klarer man å identifisere og endre disse vil det være nyttig for allergikere.

I utgangspunktet er derfor tanken bak genmodifisering ikke så ille, vi klarer å produsere mer mat i en sulten verden, matprisene holdes nede fordi svinnet blir mindre og flere kan spise uten å få problemer med helsen.

Spørsmålet er om genmodifiseringen er skadelig for mennesker og natur. Hvilke er de langsiktige konsekvensene?

Hvilken mat dreier det seg om?

Mais og soja er de matvarene som er mest eksponert for genmanipulering.

Soyabønner og mais er de to store produktene når det gjelder genmanipulering. Det handler ikke om at vi spiser soyabønner og mais som matretter. Det handler om at disse, særlig soyabønnene, er ingrediens i en veldig stor del av alle matproduktene vi spiser. Over halvparten av matproduktene du finner i en matvarebutikk inneholder soya.

Både importen av soya og matvarer som inneholder soya er stor i Norge, også fra land hvor det er vanlig med genmodifisering. Eksempel er barnemat, chips, sauser og dressinger, kjekser og brødvarer osv. Så selv om vi ikke selv driver med genmodifisering av mat er det naivt å tro at slik mat ikke finner veien til det norske matfatet.

Resistens mot antibiotika

Dette er en av flere viktige tema på dette området. Man frykter at mennesker kan bli resistente mot antibiotika som konsekvens av å spise genmodifisert mat. I prosessen med å endre genene blir det blant annet brukt en metode som kan gjøre plantene motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika.

Det man frykter, og forsker på, er om dette kan overføres til mennesker gjennom maten. Konsekvensene av antibiotikaresistens er alvorlige.

Det gjenstår mye arbeid på dette området, både når det gjelder å unngå at dette blir et problem samt å få på plass et internasjonalt lovverk som regulerer produksjon og handel med genmanipulerte produkter.

Vanskelig å fastslå alle konsekvensene

Genmodifisering foregår på cellenivå med arvestoffene og handler derfor om justering av grunnleggende prosesser i naturen. Det store spørsmålet er hvilke konsekvenser dette har totalt sett når sammensetningen av ulike stoffer i maten endres, når egenskapene forandres og nye oppstår. Har dette følgekonsekvenser for andre gener? Vil dette spre seg og føre til komplikasjoner i andre deler av økosystemet?

Spørsmålene er flere enn svarene..

Merking og kontroll

Genmanipulert mat blir vanskelig å stoppe. Handelen med matvarer er global og det er ikke mulig å unngå at dette sniker seg innpå oss. Myndighetene arbeider intenst med å få på plass et regelverk for merking av matvarer som er genmodifiserte. Dette er utfordrende fordi produsentene har mange underleverandører som igjen har mange underleverandører. Det hele er komplisert. Det er viktig at denne utviklingen får litt motstand, men å tro at vi skal slippe unne genmodifisert mat er naivt.